Nå har det seg sånn at jeg plutselig havnet på et yrkesdykkerkurs på østlandet, så jeg må med dette meddele at den vanskelige bloggen min blir midlertidig stille. I mellomtiden kan jeg med glede åpne min nye blogg som omhandler den vanskelige veien til yrkesdykkersertifikatet!
her for noen uker siden ingikk jeg et heller abisiøst veddemål med den ene hjelpearbeideren min. I løpet av de neste fire måndene skall vi legge oss i hardtrening, og den som oppnår størst fremskritt vinner en gratis kveld på byn. Jeg har alltid likt en skikkelig konkurranse, derfor har jeg latt han få et dugelig forsprang. MEN… så hadde det seg sånn at jeg med ett bestemte meg for å arrangere en skikkelig heidundrene grillfest til ære for meg selv og den fagprøven jeg tok for to år siden.
grillen vår var litt mer hjemmesnekkret, mne u catch my drift.
På denne festen hadde jeg med meg en god del av mine trofaste kollegaer og venninner og ikke minst;
my love!
Ut på kvelden endte hele kalaset opp i en vill dans på terassen vår. Det hele tok seg skikkelig opp og midt i en gammel klassiker av salhus vinskvetten gjorde jeg et kjempehopp! Med ett oppdaget jeg til min store forskrekkelse at jeg hadde krympet med en god halvmeter… men jeg kunne konstatere like raskt med at jeg hadde ikke krympet, jeg hadde bare hoppet igjennom terassen…
en fjøl på hvær fot.
Resultatet vart en smule blodig.
og litt smertefullt.
Og det var da jeg forstod det. Nå! Nå Anne! Nå må du slanke deg! Så jeg har nå blitt en aktiv deltager i mitt eget veddemål der magen skal inn og ræva opp!
It`s on baby!
I år har jeg vert på hele tre rammsteinkonserter. En av de tingene jeg oppdaget var den brede fanskaren de har rundt om i verden. Her er for eksempel et bilde av min gode venninne Ingvil og et av medlemmene av The kelly Family.
I dag prøvde jeg og en kollega å kurere edderkoppfobien til basen min. Han vart ikke så glad som jeg hadde forespillt meg… 
Etterpå fikk kollegaen min en bit glødende jern i trusa, og så lo jeg kjempehøyt.
Jeg fikk en ny melding i talepotkassen min i dag. Ja det er vel de derre jævlene igjen sa jeg. Og visst faen. I dag var det Bente som ringte. Hun ville bare informere om at seminaret skulle vare en dag lenger enn ventet, så jeg kunne dessverre ikke få varene mine før på torsdag. 
Jeg lurte litt på om jeg kanskje skulle starte butikk. Jeg har jo allerede mølleren som leverandør, så om det er noen som har lokaler til leie så er det bare til å ta kontakt.
En dag jeg var på jobb oppdaget jeg til min store overraskelse at noen hadde lagt igjen en melding på talepostkassen min. Jeg ringte spent opp for å høre på denne meldingen som kom fra et nummer jeg ikke kjente. Det var Lise fra mølleren. Hun ringte bare for å si at om jeg skulle ha de hundre kiloene med mel så måtte jeg ringe tilbake før klokken tre…(?) 
Da lo jeg godt, for jeg hadde jo ikke bestilt hundre kilo mel…
Tiden gikk og jeg tenkte ikke mer over saken før jeg fikk en ny telefon her for noen dager siden. Det var en mann som ringte. Han lurte på hvor jeg ville ha alle pallene med bakverk… Paller med bakverk?! Jeg har da ikke bestillt noen paller med bakverk! Hvem er du? Slutt å ring meg! Ser det ut som om jeg driver noe jævla bakeri? 
I ettertid har jeg lurt på om jeg kanskje gorde en liten tabbe der. Så neste gang de ringer tror jeg bare jeg skal sende bollene rett hjem til meg.
Som kvinne er det ikke helt unaturlig å lure på hvordan en hadde sett ut med bart. Jeg for min del hadde sett dead sexy ut.
Ps. Å lime på seg brysthår med superlim er IKKE en god idè!
I dagens samfunn dreier alt seg om å såkalt blend in. Jeg fant et fint bilde av en som blenda inn i bilen min.
kameleonen
Det var en helt vanlig dag. Jeg stod opp klokka 05.00. Dette var litt tidligere enn jeg pleide, for jeg skulle ut og måke snø før jeg gikk på jobb. Jeg kostet med liv og lyst! Akkurat da jeg var ferdig kom tilfeldigvis naboen forbi med snøfreser… Ikke bare gjorde han meg om til den menneskelige snømann, men han klarte å fylle veien ned til huset med snø igjen. Da vart jeg sur og gikk på jobb.
Nå har jeg jo beklaget meg i aldri så lang tid over denne Mp3 spilleren min som lever sitt eget liv besatt ev en ond ånd fra fortiden osv. Denne lille søte creative zen mosaic. I dag la jeg merke til noe nytt. Tror du ikke denne lille jævelen har en reset knapp? Ein resetknapp som er så liten at du må være en dreven hønsehauk for å få øye på den. Og med dette var alle mine Mp3problem ute av verden. 
